Historien om Ladegaarden
Gimsøy kloster - det første nonneklosteret i Norge - ble stiftet av Dag Eilivsson i år 1110. Klosteret tilhørte Benediktinerordenen.
Klosteret lå antagelig på Klosterøyas høyeste punkt med både kirke, stor urtehage og klosterkirkegård. Selv om de mange gravene ikke lenger er synlige, ligger de der fremdeles under vigslet jord her på Klosterøya.
Klosteret ble Norges rikeste, og nonnene drev handel og vandel i stor stil både med Holland, England og Tyskland.
Etter at nonnene forlot klosteret i ca 1540 og Norge ble en protestantisk stat, anla danskekongen jernverk og myntproduksjon på Klosterøya.
Stiftamtmann Frederik Georg Adeler var den siste klosterherre av Adelerfamilien som fikk bygget Ladegaarden i 1770. Eiendommen blir en gård ved siden av herregården og blir forvalterbolig for Adeler.
Under siste og fullendte utforming av hageanlegget på Klosteret i Adelernes tid, ble det reist en minnestøtte i 1788 etter at kronprins Fredrik (senere konge) hadde vært på besøk. Obeliksen står her på Klosterøya.
I 1810 ble eiendommen fraskilt selve godset ved eidsvollmannen Didrich von Cappelen.
Året 1828 kjøpte sakfører Andreas Boghardt Richter eiendommen, og i 1834 ble Ladegaarden overtatt av skipskaptein Søren Munk. I 1841 ble eiendommen igjen solgt til skipper Franz Wilhelm Lagaard.
Ladegaarden har hatt flere eiere; bl.a. Hans Cappelens enke, Boye Lieungh, Didrik Cappelen med kone Benedicte og familie, Union Co, Norske Skog og andre.
Sittende på en stol i hagen kan du se statuen av Benjamin Sewell - grunnleggeren av Union Co.
I 2021 overtok Tim Jordsmyr Holm Ladegaarden og bor der i dag sammen med Arild Løvaas.
I desember 2023 åpnet Tim og Arild for første gang huset og inviterte folk til Afternoon Tea i de tre stuene. Dersom du er interessert i informasjon om kommende arrangementer i Ladegaarden, så følg Ladegaarden på Facebook!
Klosteret lå antagelig på Klosterøyas høyeste punkt med både kirke, stor urtehage og klosterkirkegård. Selv om de mange gravene ikke lenger er synlige, ligger de der fremdeles under vigslet jord her på Klosterøya.
Klosteret ble Norges rikeste, og nonnene drev handel og vandel i stor stil både med Holland, England og Tyskland.
Etter at nonnene forlot klosteret i ca 1540 og Norge ble en protestantisk stat, anla danskekongen jernverk og myntproduksjon på Klosterøya.
Stiftamtmann Frederik Georg Adeler var den siste klosterherre av Adelerfamilien som fikk bygget Ladegaarden i 1770. Eiendommen blir en gård ved siden av herregården og blir forvalterbolig for Adeler.
Under siste og fullendte utforming av hageanlegget på Klosteret i Adelernes tid, ble det reist en minnestøtte i 1788 etter at kronprins Fredrik (senere konge) hadde vært på besøk. Obeliksen står her på Klosterøya.
I 1810 ble eiendommen fraskilt selve godset ved eidsvollmannen Didrich von Cappelen.
Året 1828 kjøpte sakfører Andreas Boghardt Richter eiendommen, og i 1834 ble Ladegaarden overtatt av skipskaptein Søren Munk. I 1841 ble eiendommen igjen solgt til skipper Franz Wilhelm Lagaard.
Ladegaarden har hatt flere eiere; bl.a. Hans Cappelens enke, Boye Lieungh, Didrik Cappelen med kone Benedicte og familie, Union Co, Norske Skog og andre.
Sittende på en stol i hagen kan du se statuen av Benjamin Sewell - grunnleggeren av Union Co.
I 2021 overtok Tim Jordsmyr Holm Ladegaarden og bor der i dag sammen med Arild Løvaas.
I desember 2023 åpnet Tim og Arild for første gang huset og inviterte folk til Afternoon Tea i de tre stuene. Dersom du er interessert i informasjon om kommende arrangementer i Ladegaarden, så følg Ladegaarden på Facebook!